4. februar 2010. Fremskrittspartiet mener det er på sin plass å straffe kvinner som lyver om hvem den egentlige barnefaren er, men barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) vil ikke ha noe av et slikt forslag.
Skriver Vg i dag www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php

24. januar 2010. Starten på dette tiåret er også starten på en ny æra for norske fedre. Utover våren vil du se stadig flere av oss: Menn som triller rundt på barnevogner midt i arbeidstiden – med helt ny og mye lengre pappaperm. Samtidig er far for første gang blitt helt overflødig. En mor og en medmor er nå nok. Samtidig har banker begynt å legge inn barnevogner i reklamen når de henvender seg til menn. Høyrekvinnene mener papparevolusjonen har kommet så langt at hele den obligatoriske farspermisjonen kan avvikles. Forslaget får de ikke flertall for med det første. Dette skriver Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten i dag.

20. januar 2010. Et knapt flertall av velgerne støtter Høyre-kvinnenes forslag om at foreldrene skal få full frihet til å fordele fødselspermisjonen seg imellom. Det viser en fersk meningsmåling InFact har gjort for VG. Et flertall av velgerne er enige med kvinnene fra Høyre, selv om forslaget slaktes av både partikollegaer, regjeringspartiene og de fleste opposisjonspartiene. På spørsmål om hvordan foreldrepermisjonen bør fordeles, svarer 51% av de drøyt 1000 spurte at foreldre bør få avgjøre fordelingen av hele permisjonen selv. 20% mener en tredel av permisjonen bør forbeholdes hver av foreldrene, mens den siste tredelen kan foreldrene selv bestemme. Dette skriver Aftenposten.

Da gründeren Fred Johan Ødegård skulle bli far lette han etter informasjon om barn og foreldrerollen. Men det meste han fant var i rosa, plysj og feminin innpakning, utvilsomt rettet mot mødre. Tradisjonelt sett er dette kanskje forståelig. Men moderne fedre ønsker å være til stede og ta ansvar for sine barn, som en likeverdig forelder. Omsorg er mandig. Ekte mannfolk tar ansvar! Derfor startet han FAR OG BARN i 2006, som en pappaportal, kursarrangør og samfunnsaktør som arbeider for å fremme en aktiv og omsorgsfull farsrolle. Siden den gang har FAR OG BARN fått mye positiv omtale i magasiner, aviser, radio og tv.

19. januar 2010. - Sist gang barneloven var til hovedrevisjon, var i 1997. Så har det vært enkelte mindre justeringer etter det. Så ble det i mandatet som Karita Bekkemellem definerte, lagt opp til en ny hovedrevisjon. Og nå sitter vi i 2010, og jeg håper inderlig at vi ikke må vente i nye 13 år på en ny revisjon. - Vårt budskap i dag er at vi instendig ber dere vurdere å fortsette prosessen og se på ulike konsekvenser av barneloven. I hovedsak syntes vi at forslaget som ligger på bordet, er som å "skrape i overflaten" på et stort samfunnsproblem, og et enda større problem for en lang rekke enkeltindivider i Norge. Dette sier Arnstein Øyslebø innledningsvis i høringen. Se hele presentasjonen (37 minutter ut i videoen).

19. januar 2010. Han trodde han var far i 32 år. En DNA-test for to år siden viste at det var han ikke. Nå vil feildømte fedre ha oppreisning og erstatning. Støttegruppen for feildømte fedre er godt kjent med denne problemstillingen. – Det er straffbart å lyve i retten, men det er vanskelig å nå frem, og i utgangspunktet blir ikke mor dømt i slike saker. En rettsavgjørelse fra 1999 slår fast at «det ikke er svik nok» for en mor å oppgi feil far, sier leder av støttegruppen Sverre Hugo Rokstad. Dette skriver Elisabeth Randsborg i Aftenposten.

Støttegruppen får henvendelser fra mange feildømte fedre. – Mange menn får store vanskeligheter og psykiske lidelser som følge av slike saker. Men også mange barn som plutselig står uten far, tar kontakt med oss. Vi ønsker en lovendring slik at feildømte fedre kan få oppreisning og erstatning, men politikerne vil ikke lytte. «Pater est»-reglen, som tilsier at ektemannen automatisk blir far til konas barn, er mer enn 2000 år gammel og utgått på dato. Nå er DNA-teknologien kommet så langt at hvem som helst kan søke etter sitt opphav på Internett, sier Rokstad.

19. januar 2010. FrP gleder seg over forslaget om å fjerne fedrekvoten. Ellers er det massiv motstand mot å la mor og far fordele permisjonen selv. – Forslaget er naivt. Det klare lovverket har vært viktig for fedre som ønsker å være hjemme med sine barn. Arbeidsgivere har ikke den samme forståelse for at far ønsker å være omsorgsperson på linje med mor, og det er heller ikke gitt at alle mødre automatisk vil gi far en større del av kaka dersom de ikke er nødt, sier Øyvind Håbrekke i KrF. Regjeringspartiene og Venstre er også imot forslaget, mens FrP mottar det med glede. – Vi håper Høyrekvinnene vil få gjennomslag på landsmøtet, sier Frps Solveig Horne. Ifølge Horne er det statlig overstyring med en lovbestemt fedrekvote. Dette skriver NRK.

19. januar 2010. Høyres kvinneforum vedtok i helga at de ikke vil ha en egen fedrekvote. Fedrekvoten var fra starten i 1993 fire uker, og er nå på ti uker. Tar ikke far sin del, mister familien disse ukene. Det vil ikke høyrekvinnene ha noe av. Leder av Høyres kvinneforum, Linda C. Hofstad Helleland, som også er Høyres medlem av familiekomiteen på Stortinget, sier at kvinneforumet nå vil fremme sak om å fjerne fedrekvoten på Høyres landsmøte til våren. – Vi ønsker å gi familiene full frihet, bare med det lille unntaket at seks uker er forbeholdt mor. Ingen uker skal forbeholdes far, det er familiene selv som må velge hvordan de ønsker å ha det, sier Hofstad Helleland til Adresseavisen. Dette skriver Lajla Ellingsen i Adresseavisa.

17. januar 2010. Artikkel av Arnstein Øyslebø. Herrene Jonas Gahr Støre og Knut Storberget hadde i Aftenposten 17. januar et debattinnlegg under tittelen ”Barnebortføring høyt prioritert”. Det er prisverdig at to av vårt mest profilerte statsråder engasjerer seg i denne type saker, som åpenbart er av stor betydning for de personer det gjelder, ikke minst for barna.  Deres engasjement er i tråd med regjeringsinstruksen av 23. mars 1909 hvor det heter (§3) at ”som departementchefer paaligger det statsraaderne, enhver for sit departements vedkommende, at paase og være ansvarlig for...at Statens og enhver borgers tarv nøie varetages..."

17. januar 2010. Martin Waage fra ABP World Group Ltd. hevder i Aftenposten 3. januar at norske myndigheter underrapporterer antall barnebortføringer og prioriterer sakene lavt. Innlegget er egnet til å skape unødig usikkerhet om hvordan myndighetene håndterer disse sakene. Vi har stor forståelse for at barnebortføringer skaper fortvilelse hos dem som opplever det, og vi understreker at sakene anses som svært viktige og gis høy prioritet. Dette skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre og justisminister Knut Storberget i et debattinnlegg i Aftenposten i dag.

17. januar 2010. – Justisdepartementet manipulerer statistikken. De driver både underrapportering og feilrapportering. Sannheten er at det er en dramatisk økning av bortføringer, sier Kjell Schevig. Han er en av flere som driver borført.no, en nettside laget av foreldre med barn bortført utenlands. De ferske tallene fra justis- og utenriksdepartementene viser at det i 2009 er registrert totalt 25 barnebortføringssaker. 28 barn er ført ut av Norge, mens 26 barn er bortført til Norge. –Vårt nettverk tror talljukset er en bevisst strategi fordi det er pinlig for myndighetene å fremstå som handlingslammet og likegyldige i forhold til disse sakene, sier Schevig. Dette skriver Wenche Fuglehaug i Aftenposten i dag.

16. januar 2010. Fedrar utøver meir omsorg enn før. Men vi møter også større omsorgskrav, frå mødrene, ungane og styresmaktene. Mange av oss menn er glade for at idealet om eit meir likestilt foreldreskap vinn fram. Idyllen møter likevel høgrøsta skepsis. På eine sida er ikkje likestillinga reell for ein del menn, særleg ved fordeling av foreldrepermisjonen og etter samlivsbrot. Dei kjempar for tid med ungane, men blir ikkje sett som like viktige omsorgspersonar som mødrene. Kampen utspelar seg i foreldreskapet, i retten og i politikken. På den heilt andre sida er det menn som meiner vi får tredd ei politisk korrekt, feministisk farsdrakt ned over hovudet, som gjer oss til mindre mann og meir mor. Dette skriver Kjell-Erik Nordenson Kallset i Dagsavisen.

15. desember 2010. I løpet av de siste 20-30 årene har det etter hvert kommet veldig mye forskning på dette området. Mest fra USA, men også fra mange andre land, inklusive Norge. Flere har oppsummert dette forskningsfeltet, blant annet gjennom såkalte metaanalyser, hvor en ved hjelp av avanserte statistiske analyser sammenholder resultater på tvers av en rekke enkeltstudier. Og disse viser at foreldre som praktiserer delt omsorg, jevnt over har barn med litt lavere risiko for å utvikle ulike typer problemer enn det man finner hos barn som lever hovedsakelig med mor eller far. Dette skriver Frode Thuen i Aftenposten i dag.

15. januar 2010. Fjordane tingrett har dømt en 31 år gammel tidligere ustraffet stefar til 3,5 års fengsel og 100.000 i erstatning for seksuelle overgrep mot en 6 åring. Retten festet tillit til barnets forklaringer til mor, til helsesøster og i dommeravhør om at stefaren hadde utført seksuelle handlinger med henne samtidig som han viste pornofilm. Retten presiserer at de har vært oppmerksom på at barn falskt kan rapportere om overgrep som ikke har funnet stad, og at de kan utvikle genuin falsk hukommelse om slike hendelser. Retten har tiltro til fagkyndige som har vist til at barn helt ned i 3-årsalderen kan formidle selvbiografiske minner over et langt tidsrom, dersom de blir spurt ut med ikke-ledende spørsmål. Dette skriver Firda.

12. januar 2010.  Fedrekvoten i fødselspermisjonen har ført til at fedre tjener 2% mindre enn de ville gjort uten ordningen, og effekten holder seg i flere år etter permisjonen, viser den første studien av effektene av pappapermisjon, skriver Dagens Næringsliv. Forskerne mener at lønnseffekten gjenspeiler det faktum at fedre prioriterer jobb lavere og familieliv høyere enn de ellers ville gjort. – Det kan bety at småbarnsfedre jobber mindre overtid, ikke aspirerer til lederstillinger og søker seg til jobber hvor det er lettere å kombinere for eksempel Lucia-feiringer i barnehagen eller det å være hjemme med syke barn, men der lønnsnivået er lavere, sier stipendiat Ingeborg Foldøy Solli ved Universitetet i Stavanger.