Barna slites sønder og sammen

16. januar 1991. Av Merethe Ekanger. For Aleneforeldreforeningen er vanskelige fedre hovedproblemet. For Foreningen 2 Foreldre er vanskelige mødre hovedproblemet. For voksne mennesker fortsetter ofte krigføringen etter samlivsbruddet.

Barna brukes som ammunisjon

Fedre straffer sine tidligere samboere/ektefeller gjennom å ikke ville ha kontakt med barna eller ved å nekte -å betale bidrag. Mødrene straffer sine tidligere samlivspartnere gjennom å boikotte farens samværsrett. — Det er forferdelig at så mange voksne ikke skjønner at det er barna som blir skadelidende i denne krigføringen, sier Ann Dahl, leder for Aleneforeldreforeningen i Oslo, og Dag Haugersveen, representant for Foreningen 2 Foreldre i Oslo. Aleneforeldreforeningen har omlag 3500 medlemmer. Vel 90% av medlemmene er kvinner. Foreningen 2 Foreldre har omlag 500 medlemmer. 70% av medlemmene er menn.

Nekter barna

For Aleneforeldreforeningen er problemet fedrene som nekter å møte eller betale bidrag for barna, for Foreningen 2 Foreldre er problemet mødre som nekter barna å møte faren. — For et barn er det like forferdelig å oppleve at far eller mor ikke vil ha kontakt som å oppleve at mor eller far ikke tillater kontakt, sier Ann Dahl. Både Dahl og Haugersveen mener at det er nødvendig med lovendring for at barnas rett til kontakt med begge foreldrene skal styrkes. Dahl mener den tvungne meklingen i skilsmisser bør avskaffes. Tvungen melding bør være påbudt bare når det blir brudd mellom voksne som har barn sammen. — Foreldrene bør få hjelp av sakkyndige til å bli enige om samværsrett og bidrag umiddelbart etter et samlivsbrudd, sier Haugersveen. Vårt prinsipielle syn er at den av foreldrene som viser størst vilje og evne til samarbeid skal få hovedomsorgen for barnet så snart som mulig.

Reager raskt

Både Dahl og Haugersveen understreker betydningen av å reagere raskt dersom den tidligere samboer/ektefelle ikke oppfyller sin del av avtalen. — Mødre som opplever at fedrene boikotter samvær med barna kan søke om å få bidraget forhøyet, sier Dahl. For bidraget er fastsatt ut i fra forutsetningen av at faren skal ha barnet 1/3 av tiden. Går lovforslaget, som nå er til høring gjennom, så vil foreldelsesfristen for krav på ubetalte bidrag bare gå tre måneder tilbake.

Dahl oppfordrer også mødre som har delt omsorg med barnefaren om å gå til rettssak for å få hovedomsorgen for barnet i de tilfeller hvor faren ikke oppfyller sin samværsplikt. Haugersveen oppfordrer fedrene til raskt å gå rettens veg dersom barnets mor hindrer dem i å treffe barna.

Flytting uheldig

— De som kontakter oss har forsøkt å få hjelp både fra sosialkontor og barnevernskontor uten å lykkes, sier Haugersveen. Vi anbefaler dem å gå til rettssak, men når saken kommer opp, er det ofte gått så lang tid at Bytting av barnet er uheldig. — Vi mener derfor at det i tillegg til tvungen mekling også bør bli påbudt at rettsvesenet følger opp dommene sine. For viser det seg at en av partene ikke oppfyller sin del av avtalen så bør det bli lettere å få den endret. Foreningene er enige om at det er hensynet til barna som skal telle mest. Derfor mener begge foreningene at dommen i Hålogaland lagmannsrett er en seier for barna. Retten har slått fast at alle barn har krav på samvær med begge foreldre. — Foreningen 2 Foreldre håper inderlig at denne dommen blir stående også i Høyesterett, sier Haugersveen.

Bør prøves

Også Aleneforeldreforeningen mener dommen bør prøves for Høyesterett. Selv om de tar sterk avstand fra enhver boikotting av samværsrett og samværsplikt, er de usikre på hva de skal mene om dommen. — Det som er viktig nå er å fokusere på de forferdelige oppvekstforholdene en del barn har på grunn av voksne som ikke er voksne nok til å se at de må samarbeide av hensyn til barnas beste.

(Artikkelen ble publisert i Nordlys 16. januar 1991. Se også relatert artikkel.)