Har ikke rom til barn i krise

27. februar 2009. – Siden november 2007 og frem til i dag har vi hatt rundt 100% belegg. Det har vært et vedvarende press, sier Hilde Pedersen, nestleder ved Bergen akuttsenter for ungdom. – Det betyr at en ungdom må ligge på et møterom i perioder. Dette rommet skal egentlig brukes til samtaler med miljøterapeut eller møter med familiemedlemmer, men vi har fått satt inn en seng her, sier Pedersen.

Dette skriver Bergens Tidende i dag.

I løpet av 2008 var 120 ungdommer innom akuttsenteret. – Vår viktigste oppgave er å alltid ha ledig plass til ungdom i krise. Det har vi ikke hatt det siste året, sier Pedersen. Når akuttsenteret er fullt, må hun i stedet sende barna videre. – Vi har ikke tilgjengelige akuttplasser i nærheten. Da må de sendes til Østfold, Trøndelag og i enkelte tilfeller Tromsø, sier Pedersen. I stedet for ta seg av ungdommene som har fått plass på institusjonen, blir ansatte på akuttsenteret brukt som reiseledere for barna som må sendes bort. – De bestiller flybilletter, venter sammen med barna, og reiser med dem der de skal. På grunn av omfanget av dette har vi nå måtte finne egne folk til å gjøre dette, sier Pedersen.

Senteret forklarer mangelen på akuttplasser med at ungdommene blir værende i flere måneder, mens de venter på å få et permanent tilbud. – Vi merker trøkket på grunn av at langtidsinstitusjonene skal ha 92% belegg. Når ungdommen er ferdig kartlagt hos oss er det neste aldri ledig der vedkommende skulle kunne flyttet inn, sier Pedersen. Ungdommer som mot sin vilje skal få behandling for rusproblemer og lignende må vente ekstra lenge. Grunnen er at Fylkesnemda, som foretar tvangsplasseringene, har en ventetid på flere måneder.