Hjernevask - intelligens går i arv

7. mars 2010 -Desto likere mulighetene blir i et samfunn, desto mer vil gener forklare hvem som lykkes på skolen og hvem som faller fra. Det norske velferdsprosjektet mangler sidestykke i historien. Antagelig har ikke noe samfunn kommet nærmere i å skape et klasseløst meritokrati, og nøkkelen har ligget i utdanning. Ved å gi alle like muligheter til utdanning sørget etterkrigstidens reformpolitikere for at sosial posisjon ikke lenger var avhengig av familiebakgrunn, men egen innsats og ervervede meritter. Generasjonen som vokste opp etter krigen opplevde derfor en sosial mobilitet som deres foreldre bare kunne drømme om. Men et eller annet sted på veien stoppet den sosiale mobiliteten opp. Dette skriver Aftenposten idag.

Til tross for det norske skolesystemets mål om å utjevne sosiale forskjeller, ser det snarere ut til at det reproduserer dem. Barn av foreldre med lang utdannelse gjør det også bedre på skolen: «Avgangselever i grunnskolen med høyere utdanning får gjennomsnittlig en hel karakter bedre enn elever som har foreldre med grunnskoleutdanning». Den rådende forklaringen blant politikere og sosiologer på dette meritokratiske paradokset er at forskjellene skapes i hjemmet, allerede fra tidlig alder. Barn som stimuleres intellektuelt av sine foreldre, får et forsprang på andre barn. «Barn av lavt utdannede foreldre stiller ofte med et dårligere språklig og kognitivt utgangspunkt ved skolestart enn barn av høyt utdannede foreldre» står det i NOU-rapporten «Rett til læring» fra 2009