NÃ¥r kvinner voldtar

10. mars 2010. Nyere norsk forskning utfordrer tradisjonelle forestillinger om kvinner, menn og seksuelle overgrep. Lenge ville ingen stille de kritiske spørsmålene, men nå er det gjort. Svarene som foreligger er ubehagelige. De synliggjør en kulturell uvilje mot å erkjenne at kvinner forgriper seg seksuelt, og at menn utsettes for seksuelle overgrep av kvinner og menn. Slike overgrep har trygge vilkår i det norske dagliglivet, for de er belagt med tabu. Skal de utsatte få hjelp må tausheten brytes. Det er ingen grunn til å forlenge ventetiden. Dette skriver Rannveig Svendby i  Aftenposten idag.

Masteroppgaven til kriminolog Tone Bremnes rister i grunnmuren til de stereotype ideene om kvinner – og særlig mødre – som grunnleggende gode og omsorgsfulle. Kvinners seksuelle overgrep er ikke «milde» og «ufarlige», slik flere synes å tro, skriver Bremnes, og gir plass til beretningene fra tolv kvinner og menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep fra kvinner i barndommen.

Flere har vært nødt til å suge på brystvortene og slikke mødrene sine i underlivet fra to års alder og oppover. «Olav» måtte ligge med moren til han ble fysisk sterk nok til å holde henne unna. «Cecilie» ble voldtatt av moren med skaftet på en trehammer da hun var syv. Moren til «Aina» bandt armene hennes til dørkarmen og slikket henne i skrittet. I lys av slike beretninger blir det både nødvendig og mulig å ta et oppgjør med fastlåste ideer om kjønn og seksuelle overgrep. Forsker Torbjørn Herlof Andersen, som disputerte i desember 2009 med sin doktoravhandling om menn som er utsatt for seksuelle overgrep av menn, beskriver det tradisjonelle synet på mannlighet som et strukturelt overgrep. Menns overgrepserfaringer kolliderer med etablerte forestillinger om mannlighet. Disse er med på å hindre at seksuelt misbruk blir avdekket – og gjør det nesten umulig for overgrepsutsatte menn å søke hjelp