Hjernevask - Den farlige biologien

DNA

13. mars 2010. -Frykten for biologien bunner i en frykt for at biologiske forklaringer skal bli brukt til å legitimere alt fra kjønnsroller til maktstrukturer. Å avvise biologi som en faktor i å forstå menneskelig adferd er å fornekte at mennesket er en dyreart med en evolusjonær fortid. Dette skriver Trond Amundsen  Institutt for biologi, NTNU, Trondheim i Aftenposten i dag.

Programserien Hjernevask har utløst det mest omfattende ordskiftet om menneskets natur og adferd på tiår. Det handler om hva det er å være menneske – vår forståelse av oss selv. Hvorfor oppfører vi oss som vi gjør? Hvokjrfor er vi så glad i å lage barn – og hvorfor tar vi oss, stort sett, så godt av dem? Hvorfor søker mennesker makt? Er det forskjell på menn og kvinner i hvor mye de søker makt, og i så fall hvorfor? Hvorfor ofrer så mange – oftest menn – både ære og jobb for sex? Hva er det som forklarer konkurranse mellom mennesker – men også samarbeid og omsorg for medmennesker? Hvorfor er de fleste av oss mer omsorgsfulle mot egne barn – og mot slektninger – enn mot fremmede? 

«Vitenskapen er ikke politisk, og kan ikke være det om den skal ha troverdighet som kunnskapsleverandør»
Den britiske feministen og vitenskapshistorikeren Helena Cronin har sagt det slik: «All politikk burde bygge på en forståelse av menneskets natur – av menns og kvinners natur. Hvis man ønsker å endre folks adferd, må man endre miljøet på en hensiktsmessig måte. Og hva som er hensiktsmessig kan være svært forskjellig for menn og kvinner. Darwins teori er avgjørende for å peke ut disse forskjellene».
Slik kan vitenskapen spille en rolle i samfunnet. Men det er ikke dette som er vitenskapens kjerne. Kjernen er ønsket om å forstå – å forklare det som har vært uforklarlig. Forståelse har en egenverdi som beriker individ så vel som samfunn. Enten det gjelder kvantefysikk, historie eller menns og kvinners natur.
Mange av oss ønsker et samfunn med gode muligheter for både menn og kvinner, og med gode sosiale ordninger. Men slike politiske ønsker er vitenskapelig irrelevante. Vitenskapen er ikke politisk, og kan ikke være det om den skal ha troverdighet som kunnskapsleverandør. For den som ønsker å utøve politikk vil imidlertid det å forstå menneskenaturen være en hjelp til – ikke et hinder for – å skape det samfunnet man ønsker.
  • Publisert: 13. mars 2010 - 12:11
  • Oppdatert: 13. mars 2010 - 12:35

fra 15. mai 2007