Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen velges av Stortinget for fire år fra 1. januar året etter stortingsvalget. Vedkommende kan ikke være stortingsrepresentant og må være jurist. Siden 1990 har Arne Fliflet vært Stortingets ombudsmann for forvaltningen.

Ombudsmannen skal forsøke å sikre at det ikke øves urett mot den enkelte borger i den offentlige forvaltningen (kommune, fylke eller stat). Selv om domstolene fører en slik kontroll i de saker som reises for dem, er det et åpenbart behov for en slik ordning. Et søksmål for domstolene vil ofte være kostbart og ta lang tid. Ved å klage til sivilombudsmannen vil den som mener å ha vært utsatt for urett, kunne få sin sak prøvet på en enkel måte. Ombudsmannen undersøker saken og uttaler seg om den. Dersom han uttaler at en forvaltningsavgjørelse er ulovlig eller klart urimelig, vil forvaltningsorganene vanligvis bøye seg for det og ta saken opp på nytt og etterkomme henstillingen fra ombudsmannen.

Enkelte avgjørelser hører ikke inn under ombudsmannens arbeidsområde: private rettsforhold, domstolenes eller Riksrevisjonens virksomhet, saker som Stortinget eller Odelstinget har tatt stilling til, svgjørelser truffet i statsråd eller saker som hører inn under Ombudsmannen for Forsvaret eller Ombudsmannen for sivile tjenstepliktige. Sivilombudsmannen kan også ta opp saker på egen hånd. Loven om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (av 22. juni 1962) fastsetter at ombudsmannen hvert år skal gi melding til Stortinget om sin virksomhet (Dok. nr. 4), der ombudsmannen bl.a. redegjør for sin behandling av saker som har allmenn interesse. Denne meldingen behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen som avgir innstilling til Stortinget.