Bakgrunn

Familiestiftelsen består av en gruppe foreldre og besteforeldre som er opprørt over manglende respekt for FNs konvensjon for barns rettigheter når det gjelder barns beskyttelse mot psykiske og fysiske overgrep samt atskillelse fra foreldre og besteforeldre.

FNs barnekonvensjon ble ratifisert av Norge 20. november 1989 og ble inntatt paragraf for paragraf som en del av norsk lov 1. oktober 2003. Med dette slo lovgivende myndigheter fast at FNs barnekonvensjon er overordnet øvrig norsk lovgivning. Videre viser de med dette at de ser på barn som personer med egne, selvstendige og grunnleggende rettigheter.

Bånd mellom barn og foreldre

Familieslektskap oppad og nedad linje er kanskje noe av det aller viktigste for folk flest - etter liv og helse. Mange foreldre opplever en fødsel eller en adopsjon som noe av det største i ens liv - en begivenhet som gir en helt ny dimensjon i tilværelsen.

Barnet vokser til, det begynner så smått å krabbe - senere å gå - for så å si mamma og pappa for første gang. Barnet knytter seg til foreldrene. Foreldrene knytter seg til barnet. Årene går. Det blir kanskje flere barn. Disse årene - med barn i sentrum - er i mange tilfeller en av de aller lykkeligste periodene som man er forunt å oppleve i livet. Båndene mellom barn og foreldre blir så sterke at det vanskelig lar seg beskrive.

Men så skjer det. Det helt utenkelige skjer. Man blir ofte uten begrunnelse og fornuft - fratatt nærkontakten med sine egne barn. Og barnet blir fratatt nærkontakten med deg. Livet snus på hodet. Plutselig står man der - maktesløs og fortvilet - med frykten for at barnet over tid skal distansere seg fra deg - kanskje totalt, slik man hører om i enkelte tilfeller. Man så tenker man at ja vel, men her vil jo myndighetene ta affære og sørge for at både du og barnet opprettholder god kontakt. Disse illusjonene forsvinner raskt.

Bakgrunnen for at barnet blir fratatt deg kan være at barnevernet gjennomfører sine tiltak med eller uten en rimelig faglig og juridisk begrunnelse. Eller det kan være ditt eget samliv som tar slutt, og ektefellen eller samboeren stikker av med barnet eller låser deg ute fra ditt eget hjem.

Så starter en forhandlingsprosess, fortsetter eventuelt med en meklingsprosess og ender kanskje opp i en rettsprosess: Først i tingretten, deretter i lagmannsretten og til slutt i høyesterett - bare for å få bekreftet at saken der, som forventet, blir avvist til behandling. Høyesterett ser tydeligvis i dag ingen vesentlige brudd på rettssikkerheten innen familieområdet og nekter etter vår mening å forholde seg til FNs barnekonvensjon og EMK.

"Fakta og løgn" røres sammen uten at verken advokater, sakkyndige eller dommere etter vår erfaring bidrar i særlig grad til å sortere det ene ut fra det andre. Det er muntlighetsprinsippet som rår - både på advokatkontoret, hos sakkyndige og i rettssalene: Lite refereres og ingenting blir registrert på lydbånd. Det er et kaos. Årene går. Barna lider. Og du lider.

Til slutt blir man helt knekt både menneskelig, økonomisk og sosialt. Det som startet som den største begivenheten i ens liv - det å få egne barn - ender som en tragedie det er vanskelig for utenforstående å sette seg inn i. Noen går til grunne og enkelte begår selvmord. Dette er, dessverre, virkeligheten i Norge i dag.

Belastninger for barn

Mange barn utsettes hvert år for store psykiske belastninger som følge av at de enten er utsatt for reell omsorgssvikt/overgrep eller at de ikke får rimelig nærkontakt med en eller begge av sine foreldre, besteforeldre eller øvrig nær familie. Hva som er tilfellet i hver enkel konkrete sak er selvsagt et åpent spørsmål, men det er grunn til å tro at alt for mange barn i Norge i dag lider av manglende nærkontakt med en eller begge av sine foreldre i tilfeller hvor nettopp begge foreldrene ønsker å ta ansvar og stille opp for barnet.

Barn blir i tillegg også utsatt for store belastninger som følge av at de opplever at en eller begge av sine foreldre har det svært vondt i hverdagen, eller at de blir trukket inn i en konflikt både av myndighetene og av sine foreldre - en konflikt som de verken har forutsetninger for å forstå eller klarer å forholde seg til. Ethvert tiltak som kan bidra til å redusere konfliktnivået burde i så hen seende være viktig å vurdere av hensyn til barna.

Til slutt har vi situasjonen hvor barna etter hvert vokser opp og på egen hånd finner ut av hva som virkelige var de faktiske forhold sammenlignet med det de fikk høre i barndommen. Da kan nye konflikter mellom barn og foreldre dukke opp - konflikter som nå kan være langt vanskeligere å bearbeide og forsone.

Psykiske og fysiske belastninger for voksne

På tilsvarende måte utsettes også mange foreldre og besteforeldre for store psykiske og fysiske belastninger gjennom manglende nærkontakt med sine barn og barnebarn.

Belastningene kommer både som en direkte og en indirekte følge av en, dessverre, konfliktskapende og til dels unødvendige rettsprosess. Dette skjer ved at foreldre uten rimelig grunn blir trukket inn i en rettsprosess gjennom mange år ene og alene for å få lov til å være foreldre for sine egne barn i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.

Dette kan ha store helsemessige konsekvenser gjennom bl.a. søvn- og mageplager som videre kan lede til nerve- og muskulære problemer. Resultatet kan bli langvarig sykdom og fravær fra arbeidslivet, som igjen går på selvtilliten løs og påvirker ens sosiale liv. Man kommer inn i en negativ spiral.