Kåre Willoch om helseskadelig fødselspolitikk

9. mars 2008. Staten betalte i fjor over 11 milliarder i foreldrepenger etter fødsel. Men de fattigste mødrene får svært lite av dette, sammenlignet med de bedre stilte. Dette skriver Kåre Willoch, tidligere statsminister, i Aftenposten i dag. Han refererer til Gunn Karin Gjul (Ap) som , sier det slik: "Det er farlig å bygge opp nye støtteordninger som ikke er bygd på det å være i jobb" (Aftenposten 11. januar 2007.) Med andre ord: Det er farlig å gi en ung kvinne som er blitt gravid en automatisk støtte som gjør det mulig for henne å klare seg gjennom den første tiden etter fødselen, uten å måtte gå en nedverdigende runde mellom mulige hjelpere i nøden.

Og hennes partifelle Anniken Huitfeldt tok kraftig avstand fra et forslag om at alle mødre burde få en støtte som de kunne leve av det første året, med blant annet ordene: "Jeg tror det kunne føre til at noen kan få barn tidligere enn de hadde tenkt". (P4 11. juli 2007). Med andre ord: Kvinner bør ikke få normal støtte ved fødsel uten å rette seg fullt ut etter den politisk korrekte oppfatning av når de bør få barn.

Men hva da med dem som likevel blir gravide? Er det riktig å la dem lide i fattigdom, for å hindre valg som rødgrønne familiepolitikere tar avstand fra? Og hvorfor nekter man normale fødselspenger til kvinner som er på attføring for å få ny jobb? Hvorfor blir en mor som er hjemme med egne barn, nektet normale fødselspenger for det neste barnet, hvis hun ikke rekker å være i arbeid seks måneder før det kommer?