Del I: Barnelovgivning i Norge og Sverige samt sakkyndighetsrollen.

Fylkesnemnda (Norge)

Lov om barnevernstjenester av 1992 erstattet den tidligere barnevernsloven med kommunalt utvalgte nemnder. De tidligere nemnder hadde en tilkalt dommer, som skulle avgjøre om vilkårene for tvangsvedtak var tilstede.

Barnevernsnemndene ble erstattet av fylkesnemnd – Fylkesnemnda for sosiale saker som består av en jurist, to tilkalte sakkyndige medlemmer og to lege medlemmer. Den nye barnevernloven skulle i større grad sette barnas interesser i sentrum, og ivareta rettssikkerheten.(Falck og Havik 2000). Ved innføring av den nye lov om barneverntjenester av 1992 har barnevernets beslutninger i større grad blitt en funksjon av profesjonelle vurderinger framfor lege og politiske. Hovedsiktemålet for den nye loven har vært å styrke det juridiske og faglige grunnlaget for avgjørelsene. Lovendringen har betydd at psykologer - som representanter for en sentral del av den faglige kunnskapen – er blitt trukket mer med i beslutningsprosessen.

Ytterligere tekst er kun tilgjengelig for registrerte og påloggede brukere.
‹ Menneskerettigheter og barnevernoppDel II: Problemstilling, teoretisk perspektiv, metode og utvalg. ›

fra 15. mai 2007