Barns psykososiale utvikling og livskvalitet etter domstolsbehandling av samlivsbrudd

13. november 2006. Per Arne Rød, som er stipendiat ved Institutt for helse- og sosialforskning (HESOF) ved Høgskolen i Bergen, er i gang med å gjennomføre et forskningsprosjekt innen feltet konfliktfylte samlivsbrudd. Det gjennomføres nå en undersøkelse blant barn og unge som har opplevd at foreldrene har ført en barnefordelingssak for domstolen, går det fram av en prosjektbeskrivelse vi fant på nettet.

I denne prosjektbeskrivelsen - uten dato - kan man lese følgende:

Vi vil primært undersøke den psykososiale helsetilstanden og livskvaliteten til barna på ulike tidspunkt (fra to til ti år) etter at saken ble behandlet i domstolen første gang. Vi vil dessuten foreta intervju med den av foreldrene som har den daglige omsorgen, for å få frem forelderens vurdering av barnas reaksjoner på konfliktene og domstolsbehandlingen, og for å få informasjon om den faktiske utviklingen i saken siden den var til behandling i domstolen.

Undersøkelsen vil danne basis for mitt doktorgradsarbeid, som jeg vil gjennomføre ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, under veiledning av professorene Frode Thuen og Tor-Johan Ekeland.

Bakgrunn

Et økende antall samliv ender i samlivsbrudd. Dette gjelder både for ekteskap og samboerskap.

De siste årene har omlag 12 000 norske ekteskap blitt oppløst hvert år, i tillegg til oppløsning av et ukjent antall samboerskap. Disse bruddene berører omkring 20 000 barn (tall fra SSB). En stor andel av samlivsbruddene fører til konflikter mellom foreldrene, først og fremst knyttet til fordeling av barna. Nyere norske undersøkelser viser at omkring en av tre foreldre har langvarige konflikter om barna etter samlivsbruddet. For 10-15 prosent av foreldrene er det snakk om et betydelig konfliktnivå (Kitterød, 2004, Thuen, 2004). For å hjelpe foreldre som har konflikter i forbindelse med barnefordeling, har en utviklet en relativt omfattende offentlig meklingsordning som er nedfelt både i ekteskapsloven og barneloven. Mange foreldre finner likevel ikke frem til konfliktfrie løsninger, og velger å bringe saken inn for domstolen. Det finnes ingen samlet oversikt over antallet slike saker, men beregninger på bakgrunn av opplysninger fra noen domstoler, tilsier at det dreier seg om minst 1000 saker hvert år.

Fra 1. april i 2004 ble domstolsbehandlingen av barnefordelingssaker lagt om. Saksforberedende dommer, eventuelt i samarbeid med barnefaglig sakkyndig, skal aktivt prøve å mekle mellom partene med tanke på å oppnå forlik, før saken eventuelt går til tradisjonell behandling i rettssystemet. Det er grunn til å tro at en slik prosedyre vil kunne redusere antall saker som ender i dom. Det er likevel sannsynlig at mange saker vil måtte føres gjennom rettssystemet også med den nye ordningen.

Kunnskapsstatus

Enten en lykkes med å oppnå et forlik mellom partene etter saksforberedende møte, eller saken føres videre til hovedforhandlinger, vil det være svært nyttig å få kunnskap om hvordan det går med disse familiene. Dette er den første hovedhensikten med undersøkelsen, med særlig vekt på barnas psykososiale utvikling. Det finnes til nå lite informasjon om dette feltet, både fra Norge og internasjonalt. Det betyr at man vet svært lite om i hvilken grad behandling i domstolen fører til at konfliktene blir bilagt, redusert eller øker (Ellis 2000).

Derimot finnes det omfattende forskning som viser at foreldres konflikter etter et samlivsbrudd, er blant de største risikofaktorene for barnas utvikling (Amato, 2000). Konfliktene mellom foreldrene etter bruddet øker risikoen for at barna utvikler psykososiale problemer av ulik art. Skal prognosen for barnas utvikling bli mer positiv, forutsetter det at konfliktene mellom foreldrene begrenses.

Cherlin et al. (1998) fant at gapet i opplevelsen av subjektiv velvære mellom barn fra skilte og ikke-skilte familier, ble større etter som tiden gikk. I en meta-analyse fant Amato og Keith (1991) dessuten at barn fra skilte familier skåret signifikant dårligere på en rekke forhold, så som selvtillit, sosial kompetanse og akademisk utdanning. Samtidig viser et stort antall studier at foreldres samlivsbrudd er en risikofaktor for omfattende problemer for barna, når de selv en gang blir foreldre. Problemene viser seg gjennom lav sosioøkonomisk status, lav selvfølelse, egne samlivsproblemer og risiko for eget samlivsbrudd (Amato, 1999, en oversikt).

Nyere undersøkelser har vist at barn og unge som bor sammen med far etter et samlivsbrudd, rapporterer betydelig mer psykososiale problemer, enn de som bor mest hos mor (Nævdal & Thuen, 2004, Brevik & Olweus, 2004). Den andre hovedhensikten med undersøkelsen vil være å få mer innsikt i disse forskjellene. Derfor vil vi intervjue både barn som bor hos mor og barn som bor hos far. Derfor vil vi også intervjue både mødre og fedre som har den daglige omsorg, slik at deres erfaringer og meninger kan sees i forhold til barnas livskvalitet og psykososiale utvikling.

Den foreliggende undersøkelsen vil utgjøre del av en større studie, hvor en planlegger å kartlegge langtidskonsekvenser av domstolsbehandling for alle involverte parter, og hvor en vil sammenligne konsekvensene av dagens ordning med det en kan se etter den ordningen som gjaldt frem til april i år.

Problemstilling

Undersøkelsen sikter mot å få fram kunnskap om følgende tema:

Hvilke opplevelser og erfaringer har barn av domstolsbehandling av foreldres samlivsbrudd?
Hvilke behov har barna og familiene for øvrig, i årene etter at saken er behandlet i domstolen?
Hvilke faktorer er det som henholdsvis fremmer eller hemmer en konfliktreduserende prosess i ettertid av domstolsbehandling?

Ut fra ny kunnskap om overnevnte tema, siktes det mot å finne fram til hvilke typer tilbud som kan være aktuelle å utvikle i forhold til disse familiene.

Med utgangspunkt i overfornevnte beskrivelser av kunnskapsstatus innenfor feltet konfliktfylte samlivsbrudd, har vi formulert følgende problemstilling: Hvordan har domstolsbehandling av foreldres samlivsbrudd, påvirket barnas psykososiale utvikling og livskvalitet?

Metodisk tilnærming

Den metodiske fremgansmåte og teoretisk perpektiv tar utgangspunkt i problemstillingens sentrale element – å få fram hvordan domstolsbehandlingen av foreldres samlivsbrudd har påvirket barnas psykososiale utvikling og livskvalitet. I valget av metode har betoningen av barns og foreldres unike opplevelser, og deres egne beskrivelsene av disse, vært avgjørende for den kvalitative tilnærmingen. De virkelighetsbilder som slike opplevelser har vært med på å skape, har vært styrende for å velge sosial konstruksjonisme og diskursanalyse som teoretisk perspektiv. Samtidig vil forståelse og tolkning av beskrivelsene måtte sees i lys av dagens samfunn, med rådende samlivsformer, verdier og normer som referansramme.

For å synliggjøre den metodiske tilnærmingen mer konkret, vil det i det følgende bli gitt en kortfattet beskrivelse av forskningsstrategi, utvalg, etiske overveielser og opplegg for datainnsamling og analyse.

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi ble i denne studien bestemt ut fra forskningsfronten (mangel på forskning på området), forskningstema (domstomsbehandling av barnefordelingssaker) og teoretisk utgangspunkt (sosial konstruksjonisme og diskursanalyse).

Undersøkelsen gjennomføres som en intervjustudie med et eksplorerende siktemål, basert på en diskursanalytisk og konstruksjonistisk orientering. Studien er konstruksjonistisk og diskursanalytisk i den forstand at det vil bli gitt omtaler av barn og foreldres virkelighetsbeskrivelser og hvordan de bygges opp (Faucault 1993). Imidlertid er det ikke én allment akseptert diskursanalytisk og konstruksjonistisk metode, og metoden må heller ikke forstås som et lukket og statisk system som ikke gir rom for impulser fra andre metodologiske tradisjoner. Snarere enn å forstå nøyaktig hva som har hendt, vektlegges det i studien å være kreativ og søke åpninger (Potter 1996). Metoden må tilpasses studieobjektet.

Selv om hovedorienteringen er kvalitativ, med større vekt på kvaliteter enn kvantiteter, blir kvalitative og kvantitative orienteringer kombinert (triangulering). Målet er i første omgang å identifisere, beskrive og forstå, for senere, når andre deler av den større studien er gjennomført, å kunne forklare og predikere.

Utvalg

Det er allerede etablert kontakt med advokater i Bergen som har kartotek over egne klienter som har ført barnefordelingssaker det siste ti-året. Disse advokatene har sagt seg villige til å formidle videre en forespørsel til aktuelle foreldre om å delta i undersøkelsen. De som ønsker å delta vil deretter bli kontaktet direkte av forskerne. Advokatenes rolle vil følgelig være begrenset til å formidle kontakt til mulige informanter. En anser det som høyst sannsynlig at det vil la seg gjøre å rekruttere det nødvendige antallet informanter til undersøkelsen på denne måten.

Fremgangsmåten vil være å dybdeintervjue et utvalg foreldre som fikk daglig omsorg da saken ble behandlet i domstolen første gang, omkring 7 fedre og 7 mødre, samt de av barna deres som nå er over 12 år. Gjennom foreldrene vil vi i neste omgang komme i kontakt med og intervjue barna som var involvert i de aktuelle sakene. En vil trekke ut foreldre som førte sak i perioden 1994 til 2004, hvor en vil vektlegge størst mulig spredning over dette tidsrommet.

Etiske overveielser

Prosjektet retter seg direkte mot barn og deres foreldre, som for en tid tilbake har vært i en belastende situasjon på grunn av at foreldrene etter samlivsbrudd ikke kunne bli enige. Når datainnsamlingen starter, må en derfor være kritisk i valget av instrumenter og informasjonsmengde. Barn og foreldre må møtes på en særdeles hensynsfull måte. Dette hensynet er et argument for at første kontakten med familiene skjer via advokatene som førte sakene for domstolen. Gitt de nødvendige samtykkene fra foreldrene, vurderer vi likevel intervjuene som en krevende situasjon. Dette gjelder særlig for barna, men også for deres foreldre, siden intervjuenes tema kan oppfattes som belastende. Målet er at undersøkelsen ikke på noen måte skal skade deltakerne, men heller være til nytte for dem.

Her vil vi understreke at de som skal gjennomføre intervjuene har lang erfaring med intervjuer av både barn og voksne, og med samtaler om samlivsbrudd, og derfor er vel kvalifiserte til å ivareta de nødvendige etiske hensyn. Det er dessuten lagt opp til et langsgående arbeid med etiske problemstillinger fra prosjektledelsens side.

Anonymitet og konfidensialitet er viktig i slike studier, og vil bli tatt hensyn til gjennom analyseprosessen, utskriving av resultater og i formidlingen.

Opplegg for datainnsamling og datainnsamlingssituasjon

Datainnsamlingen vil i hovedsak følge Kvales retningslinjer for kvalitative forskningsintervju (Fog og Kvale, 1992, Kvale, 1997). Formålet med kvalitative forskningsintervju er å samle de interjuedes virkelighetsbeskrivelser, for å gjennomføre kvalitativ tolking av meningen med deres erfaringer og opplevelser. I undersøkelsen ønsker vi at de som intervjues fremstår som subjekt, og at de får spillerom til å beskrive og reflektere over sine erfaringer.

I intervjuene vil det bli benyttet intervjuer som betegnes som livsformsintervju (Andenæs 1994). Fokus vil være på hverdagslivet, hvordan det har vært før, under og etter domstolsbehandlingen. Ut fra beskrivelser av hverdagslivet kan spesielle hendelser fremkomme og nærmere nbeskrives. Intervjuene av barna er særlig metodisk og etisk krevende. Selve samtaleformen og utforming av spørsmål må ta i betraktning barnas alder og modenhet, og foreldrenes totale livssituasjon.

Hver av intervjuene er forventet å vare i ca 1,5 – 2 timer. Intervjuene vil i utgangspunktet gjennomføres ved at informant og forsker er tilstede alene. Intervjuene blir gjennomført i en kontekst som avtales i et samarbeid mellom informant og forsker. Det vil bli gitt informasjon om undersøkelsen i forkant av intervjuet (briefing) og etter (debriefing) selve intervjuet.

Analyse

Analysen vil følge Kvales retningslinjer for analyse av intervjuer (Kvale 1997). Det innebærer at analysen starter under selve intervjuet, gjennom informantens beskrivelser og oppdagelser av nye forhold under intervjuet. Forskeren foretar fortettinger og tolkninger av mening i løpet av intervjuet, og \"sender\" meningen tilbake. Informanten har da muligheter for å bekrefte eller avkrefte forskerens reformuleringer.

Kodingen vil være basert på gjennomgang av transkribert materiale fra de kvalitative intervjuene. Det store og komplekse materialet skal struktureres for analyse, og det skal klargjøres slik at det blir mer mottakelig for analyse. Dette skjer ved at overflødig materiale, så som digresjoner og gjentakelser, elimineres, samt at en skiller mellom vesentlig og uvesentlig materiale. Denne utskillingsprosessen vil preges av vårt teoretiske utgangspunkt, som har fokus på barn og foreldres konstruksjon av mening og virkelighetsbilder.

I henhold til Kvales analyseprosess, vil det være en selvkorrigering å gjennomføre gjen-intervjuer. Informanten gis med det en mulighet til å kommentere forskerens tolkninger, samt til å utdype sine egne opprinnelige uttalelser. Slike gjen-intervjuer vil bli gjennomført som del av datainnsamlingen og som grunnlag for mer utfyllende analyse.

Diskursanalyse og konstruksjon som metodisk og teoretisk grunnlag

Siden studien sikter mot å få mer kunnskap om barns opplevelser og erfaringer med samlivsbrudd som har vært behandlet i domstolene, har vi valgt å betrakte problemstillingen ut fra et konstruksjonistisk og diskursanalytisk perspektiv. Begge begrepene blir anvendt ulikt av ulike forskere og forfattere, men benyttes først og fremst av de som slutter seg til postmoderne orienteringer. Noen forfattere bruker begrepet konstruktivisme, mens andre igjen bruker sosial konstruktivisme eller sosial konstruksjonisme. Noen av de sentrale spørsmål innenfor dette perspektivet er hvordan virkeligheten konstrueres, hva konstituerer ulike fenomen som kategori, og hvilke samtaleprosedyrer er det som institusjonaliseres (Börjesson, 2003).

Diskursbegrepet blir ofte anvendt synonymt med uttrykket \"regulering av samtaleprosedyrer\". Begrepet knyttes særlig til Faucault (1993) og Habermas (1970, 1981, 1983), men andre forfattere har også omtalt diskurs og diskursative praksiser, når de vil forstå utvikling i moderne samfunn (for eksempel Hall og Gieben, 1995, Lindgren, 1997). Diskursanalyse innebærer derfor å problematisere selve essensen i en hendelse, alt fra sosiale kategorier til håndfaste ting. Å studere diskurser og sosiale konstruksjoner innebærer å reflektere over det som blir sagt, hvordan det sies og hvordan det kunne sies på andre måter. Diskurser er den logikk som bestemmer grensene for hva som er sosialt og kulturelt akseptert som ’sant’, ’troverdig’, ’fornuftig’, ’godt’, med mer. Diskursens grenser viser dermed også hva som ikke er mulig å gi uttrykk for i visse sammenhenger. Innenfor kvalitativ metode har vi det allmene uttrykket ’critical incidents’. Grensene for hva som kan sies og tabuområder av ulike slag, kan gi oss forståelse for diskursens kjerne og de ytre grenser som bare ses, når noen overskrider dem i betydelig grad.

Herifra kan vi gå videre til detaljnivå: På hvilke måter blir virkeligheten konstruert? I studien: Hvordan konstruerer barna og de voksne virkeligheten i forbindelse med de domstolsbehandlingen av samlivsbruddet? Er det konsensus omkring diskursen – i så tilfelle mellom hvem? Og hva har vært styrende for å konstituere slike virkelighetsforståelser?

Spørsmål om realisme eller konstruksjonisme, har av konstruksjonismekritikerne blitt formulert som spørsmål om virkeligheten er konstruert – blir den da akkurat slik vi vil? Fenomen som arbeidsløshet, sykdom og sult – er også de bare representasjoner av virkeligheten? Potter (1996) har kritisert den realistiske ’vinden’ som konstruksjonismen har blitt møtt med, ved å vektlegge realistenes omskrivinger som ’dette kan du ikke relativisere,’ respektive ’av moralske grunner får du ikke lov til å relativisere’. Potter (1996) reformulerer det absolutistiske språket, og påpeker at det er definisjonsprosesser som må oppfylles for at sosiale kategorier skal tre fram.

I denne studien vil barn og far og mor konstruere sine virkelighetsbilder i forbindelse med domstolsbehandlingen. For å forstå hvordan barna har det rundt og etter behandlingen av samlivsbruddet i rettsapparatet, er det viktig å få kunnskap og forståelse av de tre aktørenes virkelighetsbilder. Barnas behov etter domstolsbehandlingen vil kunne belyses tydeligere. En forståelse av de meningsskapende prosessene for barn og voksne, kan gi kunnskap om hvilke faktorer som fremmer eller hemmer en konfliktreduserende prosess i ettertid. På dette grunnlag kan det bli mulig å se hvilke tiltak som det er hensiktsmessig fra hjelpeapparatets side å tilby familiene.

Forskningsprosjektets nytteverdi for myndigheter, forskningsfelt, utdanning og praksis

Barne- og familiedepartementet har understreket behovet for mer kunnskap om livskvaliteten til barn som har opplevd domstolsbehandling av foreldrenes samlivsbrudd. Den planlagte undersøkelsen vil kunne være til nytte for myndighetene gjennom å etablere kunnskap om sannsynlige effekter på barn og foreldre, dersom samlivskonflikter blir avgjort gjennom domstolsbehandling. På bakgrunn av undersøkelsen gis myndighetene et bedre grunnlag for å utvikle og støtte kunnskapsbaserte tjenester.

I en tid med raske skifter i samliv og samlivsformer, vil familieforskningen ha en viktig rolle. For dette forskningsfeltet er det av betydning at det gjennomføres studier på et område der det fra før mangler kunnskap. Kunnskap om barns psykososiale utvikling og livskvalitet etter domstolsbehandling av samlivsbrudd, kan bli et viktig bidrag til forskningsfeltet.

I profesjonsutdanningen av helse- og sosialarbeidere fastslår rammeplan og fagplaner at undervisningen skal være bygget på vitenskapbasert kunnnskap. Undersøkelser på tilgrensede fagfelt har synliggjort mangler i sosialarbeideres kunnskaper, særlig når det gjelder barns psykososiale utvikling og sytsematisk anvendelse av denne kunnskapen (Rød 2004). I profesjonsutdanningene er det derfor viktig at studentene får tilgang på resultater fra ny og relevant forskning.

Både barnehage og skole, og ulike deler av hjelpeapparatet, møter barna denne undersøkelsen sikter mot å få bedre kunnskap om. Familiene har i dag et tilbud gjennom familiekontorene, men flertallet av dem som har prøvd familierådgivning, er lite fornøyd (Thuen 2004). Selv om profesjonsrollene innenfor det sosialfaglige feltet har endret seg fra først og fremst å verne om trygghet for alle, til å tilby muligheter (Erichsen 2002), vil tjenestene ha behov for kunnskap om barns livskvalitet i forbindelse med konfliktfyllte samlivsbrudd. En kunnskapsbasert praksis må derfor basere seg på at praksisfeltet får tilgang til aktuell og sentral kunnskap på feltet.

Vi kan håpe at også de barna og de familiene undersøkelsen sikter mot å få vite mer om, får nytte av resultatene vi kommer frem til.

Per Arne Rød
Stipendiat
Institutt for helse- og sosialforskning (HESOF)
Høgskolen i Bergen

Referanser

Amato, P.R. og Keith, B. (1991). Consequences of parental divorce for children´s well-being. A meta-analysis. Psychological Bulletin, 110, 133-148.

Amato, P.R. (1999). Children of divorced parents as young adults. I Hetherington, E.M. (red.) Coping with divorce, single parenting, and remarriage: A risk and resiliencyperspective. 147-164. Mahwah, Erlbaum, New York.

Amato, P.R. (2000). The Consequences of Divorce for Adults and Children. Journal of Marriage and the Family, 62: 1269-1287.

Börjesson, M. (2003). Diskurser och konstruktioner. En sorts metodbok. Lund.

Cherlin, A.J., Chase-Lansdale, P.L., & McRae, C. (1998). Effects of divorce on mental health throughout the life course. American Sociological Review, 63, 239-249.

Ellis, E.M. (2000): Divorce wars. Intervention with families in conflict. American Psychological Association. Washington.

Erichsen, V. (2002). Nye fagligheter. Det sosiale i forandring. I Michelsen, S. og Halvorsen, T. (red.) Faglige forbindelser. Profesjonsutdanning og kunnskapspolitikk etter høgskolereformen. Kap. 5, Fagbokforlaget, Bergen.

Faucault, M. (1993). Diskursens ordning. Stockholm/Stehag.

Fog, J. og Kvale, S. (1992). Artikler om interviews. Aarhus Universitet.

Habermas, J. (1970). Samhällsvetenskapens logikk. Daidalos, Gøteborg.

Habermas, J. (1981). Teorien om den kommunikative handlen. Aalborg universitetsforlag.

Habermas, J. (1983). Diskursetik – Notiser til et begrundelsesprogram. Det lille forlag, Fredriksberg.

Hall, S. og Gieben, B. red. (1995). Formaitons of modernity. Understanding Modern Societies. Harvard University Press, Cambridge.

Kitterød, R. (2004). Foreldreskap på tvers av hushold. SSB, Rapport 2004/15, Oslo-Kongsvinger.

Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Ad Notam Gyldendal, Oslo.

Lindgren, S.Å. (1997). Politikerna och ekobrotten. En diskursanalys. Forskningsrapport 120, Sociologiska institutionen, Göteborg universitet.

Nævdal, F. og Thuen, F. (2004). Residence arrangements and well-being: A study of Norwegian adolescents. Artikkel, Bergen.

Potter, J. (1996). Representing Reality. Discourse, Rhetoric and Social Construction. Penguin, London.

Rød, P.A. (2004): Mellom analyse og argumentasjon. I Hærem, E. og Aadnesen, B.N. Barnevernets undersøkelse. Universitetsforlaget, Oslo

Skjørten, K. (2002). Barnefordelingssaker for lagmannsretten 1998-2000. Notat til BFD.

Thuen, F. (2004). Livet som deltidsforeldre. Fagbokforlaget, Bergen.

Warming, H. (2002). "Det er lidt svært – men jeg må jo sige min mening". Frydenlund, København.