Riksretten

Riksretten kan dømme medlemmer av regjeringen, Høyesterett og Stortinget dersom de gjør noe straffbart i kraft av sitt embete. Hovedtrekkene i den nye ordningen er:

• Etter den tidligere ordningen bestod Riksretten av dommere fra Høyesterett og medlemmene i Lagtinget. Høyesterettsdommere skal fortsatt inngå i Riksretten, men lagtingsmedlemmene er nå erstattet av et riksrettsutvalg – legdommere som velges av Stortinget for en periode på 6 år.
• Møtende stortingsrepresentanter skal ikke lenger være medlemmer av Riksretten. Riksretten består nå av 11 medlemmer – 5 dommere fra Høyesterett og 6 medlemmer valgt av Stortinget. Høyesterettsjustitiarius er Riksrettens president.
• Stortinget i plenum har erstattet Odelstinget som påtalemyndighet i riksrettssaker.
• Kontroll- og konstitusjonskomiteen har erstattet protokollkomiteen som forberedende organ, og komiteens funksjon reguleres i Stortingets forretningsorden.
• Et nytt, uavhengig særorgan – kalt Stortingets ansvarskommisjon – skal innlede undersøkelser med sikte på å avklare om det er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt ansvar gjeldende mot noen.
• Grunnlovens § 20 er endret slik at det skal være adgang til å benåde en som domfelles av Riksretten dersom Stortinget samtykker.

I tillegg er sentrale parlamentariske prinsipper som regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget, og plikt til å søke avskjed etter mistillitsvotum, blitt grunnlovsfestet.